Edelkreps - (Astacus astacus)

- en rød-listet dyreart

last ned.jpg

Foto: snl.no

NYTTIGE LINKER

HINDRE SMITTE:

- Desinfisere eller tørke fangstutstyr, båter, vadestøvler etc. før det brukes i  nytt vassdrag

- Benytte åtefisk fra samme vassdrag som du krepser i. 

- Melde ifra om død eller syk kreps til Mattilsynet.

 

DESINFISERINGSMETODER: 

- Tørking i badstu ved minst 70 C i fem timer, eller til fullstendig tørrhet           igjennom langvarig sol- eller lufttørking.

- Desinfisering med Virkon S 

- Vasking med eller nedsenking i rødsprit (3 deler sprit : 1 del vann)              Fangstredskap bør holdes nedsenket i minst 20 min.

- Vasking med eller nedsenking i klor (1 dl klor til 2 liter vann. )

  La løsningen virke i 10 min ved spraying/vasking

- Frysing: -10 C i minst ett døgn. 

- Koking under lokk i minst 5 min 

Hjelp oss å ivareta edelkrepsen i Lyseren, som nå sakte bygger seg opp etter mange år med aktiv innsats. 

Krepseplan 2008-2027

Grunneierforeningen er bekymret for krepsebestanden i Lyseren. Fangsten har gått dramatisk ned de siste årene og krepsepesten er også en trussel for Lyseren. Det rapporteres også om lavere krepsebestand i mange andre vann - hva som er årsaken er vanskelig å si men vi følger vannkvaliteten nøye. Det er forsket lite på kreps i Norge. Grunneierforeningen tar utfordringen med å gjøre det vi kan for å forebygge og sikre bestanden. Med den bakgrunn utarbeidet vi allerede i 2007 en krepseplan i samarbeid med Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold. I januar 2008 oppfordret myndighetene at det utarbeides driftsplaner for kreps fordi de er bekymret for arten som står på listen over truede dyrearter (rødlisten). Grunneierforeningen har siden 2008 hatt en krepseplan som går over 10 år. Den første planen var for perioden 2008-2017 og den siste planen er for perioden 2018-2027.

Edelkrepsens største utfordringer er mennesker som  setter ut signalkreps, det er en svartelistet art som bærer pesten og som utrydder edelkrepsen. Dersom noen setter ut signalkreps i vassdrag i Norge vil all krepsing bli stanset og bli ulovlig i det vassdraget. Vassdraget må renses for signalkreps. Dette vil ta mange år. Ingen er tjent med å sette ut ulovlig signalkreps. Dette er også regnet som miljøkriminalitet og vil bli anmeldt. 

 Foreningen har i sin krepseplan satt seg følgende mål

"Oppnå bestander av edelkreps som gir fangster som tilsvarer 4 kreps per bur og 50 kg per kilometer strandlinje."

Målsetningen er å bevare og beskytte edelkreps bestanden gjennom å

- Unngå krepsepest.

- Legge forholdene til rette for edelkreps. (Det ble lagt ut 20. mars 2009 ble det ved hjelp av helikopter lagt ut 80 tonn med naturstein fordelt på 69 sekker på 47 plasser rundt Lyseren. Steinhaugene skal danne skjulested for krepsen som skifter skall 2-3 ganger pr år og som sårt trenger skjulesteder under skallskiftet)

- Foreta riktig høsting. Krepseperioden er for perioden 6. aug kl 18.00 t.o.m 14. sept. Krepsing skal godkjennes av grunneier.

- Foreningen arbeider med følgende forebyggende tiltak: (Status blir løpende oppdatert)

TILTAK

1.  Vannkvalitet. Vannprøver tatt høsten 2007-ingen faresignaler. Avløpssystem (trykkavløp)  for hytteeiere og fastboende ble ferdigstilt i 2016. Følge opp miljøhensyn i landbruket og generelt i området. Det tas flere vannprøver igjennom sesongen, se vannkvalitet.

2.  MILJØHENSYN Følge opp miljøhensyn i landbruket og generelt i området. 

3.  ALGEVEKST  Oppfølging i forhold til algevekst. Spesielt i perioder er det høy algevekst i vannet. Informere publikum.

4.  VASSPEST. Følge med om planten vasspest er i Lyseren og konsekvens for krepsebestanden.  Prøver analysert aug. 2007. Plantene hornblad og tusenblad er funnet men ikke vasspest.

5.  VANNSTAND. Følge opp at kommunen holder vannstanden stabil. Ny demning er etablert av Spydeberg kommune som sikrer bedre stabil vannstand enn tidligere.

6.  MINK. Hvis minken har god tilgang kan den i henhold til forskningsrapporter fortære opptil 300 kreps pr. døgn. Grunneierne har minkfeller til utlån. 20 feller er tilgjengelig til utlån.

7.  SKJULESTEDER. Det er lagt skjulesteder for krepsen i 2009. 80 tonn naturstein (69 sekker på 47 plasser) ble lagt ut med helikopter 20. mars 2009.

8.  MINSTEMÅL PÅ KREPS Økt minstemål fra 9,5 til 10 cm og sette ut hunnkreps under 13 cm. Hunnkrepsen yngler hvert 2./3. år.

9.  KREPSETID. Begrense krepsingen til absolutte minimum, maks 5 døgn. 

10. OPPSYN. Forsette krepse-oppsynet for å unngå tyv-krepsing. 

11. PRØVEKREPSING. Forsette prøvekrepsingen som utføres 9 steder rundt vannet (6. aug og 14. sept)

12. UNDERSØKE krepsebestanden i Smalelva. 

13. DYKKING for å kartlegge yngling i bestanden. NINA gjennomført dykking høsten 2008, ny kartlegging vurderes. 

14. ANALYSE SYKDOM. Foreta analyse av edelkrepsen for sykdommer. Prøver av kreps sendt til analyse i Sverige i sept. 2007. Sykdom påvist (porselensyke og psoro-spermium). Påvirker antakelig ikke krepsebestanden.

15. INFORMASJON om spredning av fiskearter, krepsepest osv.

16. BÅTUTSLIPP. Ved båtutslipp følge opp og vedlikeholde informasjon om desinfisering og forebyggende tiltak på kommunenes og grunneiernes eiendommer.

17885523143564990.jpg